Hjemmebehandling og digital hjemmeoppfølging (DHO) representerer en radikal og helt nødvendig endring i pasientbehandlingen for flere pasientgrupper. DHO bidrar til mer helhetlige og sammenhengende tjenester, frigjør kapasitet, reduserer ventelister og kan spille en avgjørende rolle for å sikre bærekraft i helsetjenesten. I dag er finansielle barrierer en viktig årsak til at vi er langt unna å forløse potensialet i denne innovative teknologien.
Det skriver Lena Nymo Helli, Maria Vistnes i Oslo Universitetssykehus, Hege Helseth Berge i Vestre Viken helseforetak og Elen Høeg i Health2B i en kronikk som også er publisert i Dagens Medisin.
Med DHO foregår hele eller deler av behandlingstilbudet fra sykehus og/eller kommuner ved bruk av teknologi og med redusert fysisk oppmøte. Dette omfatter både digital kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste, og deling av egenrapporterte data og data fra medisinsk utstyr.
De potensielle fordelene for pasienten er mange; økt tilgjengelighet til helsetjenesten, bedre kontinuitet i oppfølging, økt forståelse for og mestring av egen sykdom, økt trygghet og helsemessig tilfredshet, samt redusert behov for øyeblikkelig hjelp-tjenester og tilleggskontroller i primærhelsetjenesten. For helsepersonell kan DHO bidra til bedre oversikt, tidlig oppdagelse av forverringer, bedre grunnlag for beslutninger, bedre samhandling mellom kommune og sykehus og økt total kapasitet. Behandling kan baseres på den enkelte pasientens behov fremfor en sykehus- og kalenderstyrt oppfølging. DHO kan bidra til at vi bruker ressursene smartere og mer effektivt slik etterspurt i Tid for handling, og kan være en viktig bidragsyter til ønsket og nødvendig tjenesteforskyvning og et fremtidig bærekraftig helsevesen. Brukerstyrte poliklinikker er ett av tiltakene nevnt i Regjeringens ventetidsløfte (regjeringen.no).
Erfaringer fra flere sykehus, blant annet OUS, Vestre Viken og Ahus, viser at DHO gir vesentlig gevinst og nytte både for helsepersonell og pasienter. Et eksempel er for pasientgruppen med kronisk hjertesvikt, der optimal medikamentell behandling kan forebygge sykehusinnleggelser og redusere dødelighet. Det er anbefalt at en gradvis opptrapping gjennomføres innen seks uker, men med dagens praksis ved OUS tar dette imidlertid i gjennomsnitt seks måneder og åtte konsultasjoner per pasient. Samtidig er det et stort behov for å tilby flere pasienter oppfølging ved hjertesviktpoliklinikken. Ved å erstatte fysiske konsultasjoner med DHO kan man lykkes med å møte dagens behov for økt kapasitet. Pasienter som følges med DHO vil ukentlig rapportere relevante parametere som blodtrykk, symptomer, vekt og puls i DHO-appen, og ta blodprøver hver 14. dag. Denne løsningen har stort potensiale for å bedre behandlingsforløp og redusere ressursbruken.
Selv med de klare gevinstene, står økonomiske utfordringer i veien for bred anvendelse. Avdelingen mister inntekter fra egenandeler og refusjoner for fysiske konsultasjoner ved overgang til DHO. Refusjonsinntekter ved DHO er vesentlig lavere enn ved fysiske konsultasjoner, og vil gi inntektstap selv om poliklinikken evner å utnytte hele kapasitetsøkningen. Dette motvirker implementering og skalering av tjenesten og gjør at potensialet i DHO for pasientgruppen ikke realiseres.
Dagens finansieringsmodell motvirker ønsket bruk av ny teknologi, tjenesteforskyvning og samhandling. Det trengs reformative grep som støtter opp om hjemmebehandling, herunder:
- Finansieringsmodeller som stimulerer effektivisering av behandlingsforløp og fremmer insentiver for skalering.
- Gevinstplaner på tvers av sektorer og avdelinger som gjør det mulig å regne inn gevinsten uavhengig av hvor den kommer.
- Anbefalinger om hvordan kommuner, sykehus og brukere skal dele kostnadene knyttet til hjemmebehandling/DHO.
- Forutsigbarhet for næringsutvikling og et velfungerende leverandørmarked.
For å lykkes med hjemmebehandling kreves prioritering, strategisk satsing og ledelse. Det er tid for handling.